Uncategorized

Tjen penger på å bruke kredittkort

gettyimages-82562887-571f79c25f9b58857dff3820

Mediene er fulle av historier om hvor dyrt det er å bruke kredittkort og hvor store problemer det kan gi for din privatøkonomi. Dette er selvsagt korrekt hvis man bruker kredittkortet feil. Er man derimot litt lur og utnytter mulighetene i kortet, kan man faktisk tjene penger på å bruke kredittkort fremfor et vanlig debetkort.

Før vi ser på hvilke muligheter det ligger for å tjene på å bruke kredittkort, må vi presisere at for at dette skal fungere er det viktig at man er både selvdisiplinert og sjekker betingelsene på kortet nøye. Betaler du ikke hele det utestående beløpet på kortet før forfall, eller velger du et kort med høye gebyrer, vil du tape på å bruke kredittkort.

Utnytt den rentefrie kreditten

Alle kredittkort gir deg inntil 45 dager rentefri kreditt på alle kjøp du gjør med kortet. Det begynner rett og slett ikke å løpe renter på beløpet før dagen etter forfallsdato på neste regning fra kredittkortselskapet. Det betyr med andre ord at hvis du betaler ned hele det utestående beløpet på kortet før forfall, så betaler du ingenting i renter. Det noen gjør er å la lønnen stå på brukskontoen i banken, og gjøre alle innkjøp med kredittkortet. Ved forfall overføres det brukte beløpet fra brukskontoen til kredittkortet og vips, så har du fått litt ekstra renteinntekter på brukskontoen, samtidig som du ikke har betalt noe i rente på kredittkortet. Med dagens ekstraordinære lave rentenivå er det selvsagt ikke snakk om mye penger i renteinntekter, men noen få kroner her og der er alltid verdt å ta med seg.

Det er et par unntak der kredittkortet ikke gir rentefri kreditt. Det første er hvis du tar ut kontanter i butikk eller i en minibank. Det andre er hvis du betaler med kortet på posthuset eller Post-i-butikk, her regnes alle kjøp som kontantuttak og renter begynner å løpe fra dagen du gjør kjøpet. Sistnevnte er for å unngå spekulasjon i frimerker, selv om det neppe er noe stort praktisk problem.

Få kick-back på kjøp gjort med kredittkort

media_711382064

Mange kredittkort gir deg såkalt kick-back på bestemte typer kjøp du gjør med kortet. Det betyr i praksis at du får et fast beløp eller en prosentandel av kjøpesummen tilbake, som en bonus. Noen kort har en fast kick-back på absolutt alt du bruker kortet til (unntatt kontantuttak), gjerne på 1%. For hver hundrede kroner du bruker får du med andre ord 1kr. Tilbake. Andre kort gir deg bare kick-back når du handler i bestemte butikker eller når du handler en bestemt type produkter. Reglene varierer mye fra kort til kort, og ofte vil kortene også ha spesielle kick-back kampanjer i kortere perioder, der du kan få en ekstra stor bonus på bestemte kjøp.

Flere kort gir deg en fast rabatt på kjøp av diesel eller bensin, gjerne på 1-3%. Kjøper du drivstoff for 20.000kr. I året, vil en slik rabatt med andre ord utgjøre 200-600kr. Kanskje ikke noe kjempestort beløp, men det er uansett gratis penger det er verdt å ta med seg.

Få bonuspoeng ved bruk av kortet

De fleste flyselskaper tilbyr egne kredittkort som er koplet opp mot selskapets bonusprogram. Bruker du et slik kort vil du opptjene bonuspoeng på alle kjøp du gjør med kortet, noe som på sikt vil føre til at du har opptjent tilstrekkelig poeng til å få en gratis flyreise.

Gratis reiseforsikring

Når du betaler reisen med kredittkortet vil du i de fleste tilfeller få en gratis reiseforsikring inkludert. Det er dog viktig å være oppmerksom på kravene som stilles for at forsikringen skal være gyldig. Mange kort krever at du betaler minimum 50% av den totale utgiften ved reisen, med kortet, mens noen kort bare krever at transporten er betalt med kortet.

Hvorfor gir kredittkortselskapet bort penger?

Man kan spørre seg selv hvorfor kredittkortselskapene gir disse godene på kredittkortet, i praksis gir de jo bort penger gratis. Svaret er (selvsagt) at dette er god forretning for kortselskapene. De tjener på at folk ikke betaler hele kredittkortregningen ved forfall, men lar kreditten løpe slik at det påløper renter, noe som gir inntekter til banken. Kortselskapene vet at noen få kunder vil utnytte fordelene i kortet maksimalt og dermed koste banken penger, men langt størsteparten av alle kundene er ikke så selvdisiplinerte at de klarer dette, og før eller senere vil renteutgiftene derfor begynne å hope seg opp for disse kundene.

Uncategorized

Nedbetaling av forbruksgjeld med boliglån

refinance

Forbruks- og kredittkortgjeld og andre usikret lån er de dyreste lånene du kan ha, og det kan være mye penger å spare på å bli kvitt disse lånene. Er du så heldig å eie egen bolig kan det lønne seg å se på muligheten for å låne med pant i denne, for å bli kvitt gammel forbruksgjeld.

Spesielt i de større norske byene har eiendomsmarkedet opplevd en eventyrlig vekst de siste årene, og mange boligeiere har idag en betydelig egenkapital spart opp i egen bolig. I tillegg har boliglånsrenten vært historisk lav over en lang periode, og det er lite som tyder på at vi vil se en markant økning i renten de neste årene. Dette kan være en ypperlig anledning for mange til å få ryddet litt i privatøkonomien og bli kvitt gammel moro i form av dyre forbrukslån og kredittkortgjeld.

Lån med sikkerhet er billig

Mens et typisk forbrukslån idag har en effektiv rente på 20-30% per år, vil et boliglån normalt ligge godt under 5%. Dette er fordi banken i høy grad priser et lån ut fra risikoen på lånet, altså sjansen for at lånet blir misligholdt og pengene ikke betalt tilbake. På et usikret lån har banken ikke stort andre muligheter enn å sende et misligholdt lån til inkasso, mens på et lån med sikkerhet i løsøre eller eiendom, kan banken kreve tvangssalg av dette og dermed få tilbake pengene sine.

Forskjellen på boliglån og boligkreditt

Hvis vi ser på utvalget av lånetyper med sikkerhet i fast eiendom, er det to typer som skiller seg ut som de absolutt mest vanlige i Norge; Tradisjonelt boliglån og boligkreditt. I motsetning til et boliglån, der hele lånet blir utbetalt når lånet etableres, får du med en boligkreditt en kredittramme stillet til rådighet og du bestemmer selv når du vil ha utbetalt hele eller deler av den disponible kreditten. Begge lånetypene kan benyttes for å refinansiere og nedbetale gammel forbruksgjeld, men fordelen med sistnevnte er at du har en kredittreserve du kan tære på når du måtte trenge det, uten å søke banken om lån på nytt. Dette blir på mange måter akkurat som de forbrukslånene som tilbyr deg en usikret kredittramme, men da selvsagt med en mye høyere rente. Ulempen med en slik boligkreditt er at hvis man ikke er nøye og disiplinert, er risikoen stor for at pengene blir benyttet til forbruk og ting vi kanskje kan klassifisere som luksus, og noe vi strengt tatt ikke trenger.

Hvordan gjøres refinansiering med pant i bolig?

Refinansiering av usikret lån ved å øke lånet på bolig eller fritidsbolig er i de fleste tilfeller en enkel prosess som kan klares i løpet av noen dager. Før du tar kontakt med banken anbefales det å hente inn en ny verdivurdering på boligen, noe du normalt kan få gratis hos de fleste eiendomsmeglere. I tillegg er det alltid en fordel å lage et budsjett over husstandens økonomi, slik at du kan vise banken at du har styr på økonomien din og kan betjene et høyere boliglån. Du bør selvsagt også ha laget en oversikt over hvilke forbrukslån det er du ønsker å innløse, hvilken bank du har disse i og den nåværende saldoen på lånene.

I mange tilfeller vil banken være behjelpelig med å innløse de gamle, usikrede lånene, og da trenger du egentlig ikke å gjøre noe mer. Banken vil ikke utbetale det nye lånet til din konto, men i stedet overføre det til dine kreditorer, slik at forbrukslånene blir innløst.

Ulemper ved å øke boliglånet

Det er selvsagt ikke slik at det alltid er en god løsning å innfri forbruksgjeld på bekostning av et økt lån på boligen. Spesielt hvis du er relativt ny på boligmarkedet og har en høy belåningsgrad, bør du vurdere om kostnaden og risikoen ved å ta opp ytterligere lån med pant i hjemme ditt, er det riktige å gjøre.

Ligger du helt opp under det som er maksimal belåning ut fra eiendomsvurderingen på boligen din, er det ikke engang sikkert at du i det hele tatt for banken med på å yte deg mer lån, selv ikke om dette skal brukes til å refinansiere dyrere gjeld. Du kan også risikere at du kommer så høyt i belåningsgrad at banken ikke lengre vil tilby deg like gunstige betingelser på boliglånet ditt, og da kommer du kanskje i en situasjon der du må betale en høyere rente på hele boliglånet ditt.

Mange refinansierer gjelden sin av den hovedgrunnen at de ønsker å redusere størrelsen på de månedlige avdragene. Det er selvsagt hyggelig å få mer penger til overs hver måned, men det er samtidig viktig å se på den totale kostnaden over hele lånets løpetid. Refinansierer du et forbrukslån med en løpetid på 5 år, ved å øke boliglånet ditt som kanskje har en løpetid på 20 år, bruker du fire ganger så lang tid på å betale tilbake pengene. Renten er riktignok mye lavere, men du pådrar deg også renteutgifter på summen i fire ganger så lang tid, så her gjelder det å gjøre en grundig vurdering og en nøye beregning før man velger å refinansiere sine forbrukslån.

Litt om dette i media:

http://e24.no/naeringsliv/bank/reklamerer-for-forbrukslaan-til-egenkapital/23846249